Fra papir til digitalisering
Master i sykepleie med studieretningene anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie (ABIKO) ved UiT Norges arktiske universitet har gjennomgått en omfattende revisjon av studieprogrammene, i tråd med nye nasjonale forskrifter. De nye retningslinjene i forskriften skal definere sluttkompetansen for hver utdanning og utgjør en minstestandard for kompetanse (Kunnskapsdepartementet, u.å ).
Både teoretiske og praktiske emner har blitt gjennomgått og oppdatert. I arbeidet med å revidere praksisemnene ønsket vi å forbedre strukturen og gjøre det enklere for praksisveiledere og lærere å vurdere og veilede spesialsykepleiestudentene i praksisstudiene. Vi ønsket også at studentene skulle få en mer selvstendig rolle i å vurdere seg selv, der de viser til egen framgang og måloppnåelse i praksis. Det ble derfor besluttet å innføre vurderingsverktøyet AssCE (Assessment of Clinical Education).
Marie Sollied-Sørensen, Universitetslektor, Master i sykepleie, studieretning Operasjonssykepleie, Det helsevitenskapelige fakultetet, UiT Norges arktiske universitet
Vurderingsmetode
AssCE er et verktøy utviklet i Högskolan i Gävle, Sverige, med formålet å støtte og vurdere den profesjonelle utviklingen til studenter under deres kliniske utdanning i spesialsykepleieprogrammer. Verktøyet er designet for å være generelt nok til å kunne brukes på tvers av ulike spesialiseringer innen sykepleie, og det ble utviklet for å sikre at studentene ble vurdert i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i praksisstudiene. I dag brukes AssCE ved en rekke universiteter i Norge, Sverige og Finland.
I løpet av 2024-2025 har vi implementert vurderingsverktøyet AssCE i praksisemnene, med mål om at studenter, praksisveiledere og lærere skal bli godt kjent med bruken. Vi startet først med AssCE i papirform, hvor både student og praksisveileder hadde hvert sitt skjema for notering og vurdering underveis i praksisstudiene. Dette ble brukt som et vurderingsgrunnlag i vurderingssamtalene, og læreren hadde et eget skjema der samtalens innhold ble notert og signert av alle parter.
Underveis i implementeringen av AssCE ble Master i sykepleie, ABIKO, sammen med flere utdanninger ved Institutt for helsefag ved UiT, invitert til å delta i tidlig utprøvning av Nansen Prosjektet. Her fikk vi muligheten til å teste ulike plattformer og verktøy. Etter å ha arbeidet med AssCE, visste jeg som lærer at AssCE allerede var digitalisert i TOPP-N, og ønsket å teste ut dette.
Gjennomføringen og erfaringer
Det var en viss spenning knyttet til om alle praksisveiledere ville håndtere digitaliseringen, både når det gjelder innlogging og utfylling av skjemaet. Praksisveiledere fikk en gjennomgang sammen med meg, der de fikk nødvendig informasjon. Siden de allerede hadde brukt skjemaet, var det kjent for dem, og de kunne bruke det på samme måte. Det har ikke vært noen spørsmål knyttet til innlogging, og alle fikk opprettet bruker etter informasjon fra TOPP-N via e-post. Studentene mottok en grundig innføring i den digitale bruken fra MOSOs ansatte, noe som var svært nyttig.
Erfaringene etter testing av TOPP-N har utelukkende vært positive. Appen er svært intuitiv, og alle parter har forstått bruken. Jeg som lærer får tilgang til studentens og praksisveileders skjema i TOPP-N før vurderingssamtalen. Dette gjør at jeg er forberedt i forkant, og har på forhånd peilet ut fokusområder for samtalen. Studentens måloppnåelse blir enda tydeligere når studentens og veileders vurderinger kommer i samme skjema digitalt, hvordan de ulikt har vurdert måloppnåelsen.
Studentenes tilbakemeldinger er at digital utfylling av AssCE via TOPP-N er en betydelig forbedring sammenlignet med papirform. De slipper å bekymre seg for hvor de skal lagre skjemaet, og å ha det med seg i praksis. Nå bruker de skjemaet mer kontinuerlig ved å gå inn i appen og skrive underveis i praksis, spesielt etter lærerike situasjoner.
Praksisveilederne opplever digitaliseringen som en stor fordel, da det nå fungerer mer som et arbeidsdokument som kan bearbeides kontinuerlig. De kan hele tiden redigere det de har skrevet, og bruke det som kladd underveis i praksis, før det ferdigstilles for innsending. Tidligere ble skjemaet ofte fylt ut rett før vurderingssamtalen, noe som opplevdes som tidskrevende og en skippertaksløsning mot slutten av praksisperioden.
Vi har mottatt tilbakemeldinger fra praksisveiledere om hvordan oppsettet av AssCE og læringsutbyttene kan forbedres i appen for å gjøre det mer brukervennlig. Dette har jeg tatt opp i møter med MOSO, og de har vært imøtekommende. Det gjøres stadig små endringer for å øke brukervennligheten for både studenter og praksisveiledere.
Planen videre er å teste ut digitaliseringen på hele kullet i operasjonssykepleie, samt de andre studieretningene. Ved Master i sykepleie UiT har vi studenter og praksisveiledere lokalisert ved sykehus i Tromsø, Harstad, Narvik, Bodø, Hammerfest og Kirkenes. Tidligere har vi måttet skanne skjemaet frem og tilbake for signering, men med digitalisering slipper vi dette, da alt signeres digitalt. Dette ser vi på som en stor fordel. Vi må også lagre alle signerte skjemaer, og digital lagring i TOPP-N vil lette papirarbeidet og lagringen.
Det er viktig å presisere at vi til nå har testet digitaliseringen av vurderingsverktøyet på en liten gruppe studenter og praksisveiledere, men vi ser frem til videre implementering av TOPP-N. Det oppleves som en mer effektiv og hjelpsom løsning i praksisstudiene, samt en økning i kvaliteten på vurderingen av studentenes måloppnåelse. Det at jeg som lærer får tilgang til studentens og veileders skjema i forkant gjør at jeg er godt forberedt, og har allerede startet en vurderingsprosess basert på hva som fremkommer i skjemaet. Jeg vet på forhånd hvilke punkter og læringsutbytter som trenger mest fokus og grundigere undersøkelse. For vår del samsvarer dette med målet vi satte da vi arbeidet med revidering av praksisemnene – at praksisemnene skal forbedres.
Kunnskapsdepartementet (u.å.). Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS). Regjeringen. Hentet 09.12.2022 fra https://www.regjeringen.no/no/tema/utdanning/hoyere-utdanning/utvikling-av-nasjonale-retningslinjer-for-helse--og-sosialfagutdanningene/id2569499/
Marie Sollied-Sørensen
Universitetslektor
Mars 2025 status for Prosjekt Nansen
Sara Karlsson
Prosjektleder
Puck A. Schieke
Prosjektleder Nansen
Prosjekt Nansen – Temamøter våren 2025
Prosjekt Nansen går nå over i neste fase: utarbeidelse av kravspesifikasjon. I denne fasen er det avgjørende å verifisere og utdype innsiktene fra behovsanalysen. For å sikre at løsningen bygger på et bredt og tverrfaglig grunnlag, inviterer vi derfor til en rekke digitale temamøter i perioden uke 12 til 16.
Temamøtene samler deltakere fra ulike utdanninger, universiteter og høgskoler, og gir rom for diskusjon og innsikt på tvers av prosjektgruppene. Temaene dekker sentrale områder som fravær og turnus, veiledning, læringsutbytter, dokumentasjon, aktivitet før praksis, brukervennlighet, kommunikasjon og praksisinnsikt. Hensikten er å avklare behov, bekrefte tidligere funn og samle konkrete innspill som kan danne grunnlaget for videre prioritering og utvikling av funksjonalitet.
I tillegg til de åpne temamøtene, vil det også være mulig med egne møter i prosjektgruppene ved behov eller ønske. Det er viktig at invitasjonene til temamøtene deles med relevante kollegaer som kan bidra med verdifulle perspektiver og erfaringer.
Målet med møtene er å sikre at kravspesifikasjonen blir så presis og relevant som mulig. Alle deltakerne inviteres til aktiv dialog, og vi oppfordrer til å komme forberedt med innspill og refleksjoner. Sammen skal vi løfte frem de viktigste behovene og utvikle en løsning som fungerer i praksis – for studenter, veiledere, lærere og institusjoner.
Nansen prosjektmøte 20.03
Møtereferat – Temamøte: Fravær, nærvær og turnus (20.03.25)
Møtet samlet god deltakelse fra ulike institusjoner og fagmiljøer til diskusjon rundt behov og løsninger for registrering og oppfølging av fravær, nærvær og turnus i praksisopplæringen. Det ble presentert en oversikt over identifiserte behov og krav, samt et forslag til løsning.
Det var stort engasjement blant deltakerne og mange produktive tilbakemeldinger som bidro til å avklare og bekrefte sentrale behov. Spesielt verdifullt var diskusjonen rundt prioriteringer for første fase og håndtering av turnusgodkjenning.
Tilbakemeldingene gir et solid grunnlag for det videre verifiseringsarbeidet og vil tas med i utarbeidelsen av kravspesifikasjonen. Spesielt viktig blir det å finne balansen mellom det som kan standardiseres og fleksibilitet opp mot å støtte særegne behov.
Studentvideo som praksisverktøy: RKBU nord baner vei i Nansenprosjektet
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, nord (RKBU nord) prøver ut, som en av de første helsefagutdanningene ved UiT Norges arktiske universitet, det digitale samhandlingsverktøyet og videofunksjonen i Moso 5.0 (som blir en funksjon i Nansen plattformen) til bruk i praksisveiledning. Instituttet deltar i Nansenprosjektet sammen med flere helsefagutdanninger for å prøve ut og utvikle en ny tilpasset digital plattform for praksisutdanninger. Flere av RKBU nords etter- og videreutdanninger har fokus på at studenten skal trene seg i en bestemt rolle, som de skal ivareta på sin arbeidsplass i etterkant. Studentene gjør videoopptak av seg selv, og dette utgjør grunnlaget for refleksjon, veiledning og tilbakemelding fra veileder. Studentvideo er altså et sentralt pedagogisk verktøy som danner grunnlag for oppfølging, veiledning og vurdering av studenten gjennom hele utdanningsforløpet.
Det har i lengre tid har vært et behov for og ønske om digitale løsninger i forbindelse med oppfølging og samtale om praksis mellom student, veiledere og utdanningsinstitusjon. Like lenge har det vært ønskelig å kunne samle alt som er relatert til praksis på ett og samme sted. Ikke minst har det vært behov for å finne gode digitale muligheter for opptak, lagring og digital veiledning av studentvideo med såkalte røde (sensitive) data. Vi er derfor svært glad for at UiT deltar i Nansenprosjektet slik at vi både kan prøve ut hvordan dette fungerer og dessuten får anledning til å tilpasse og utvikle en digital praksisplattform til de behov utdanningene våre har.
Foto: (fra venstre mot rekkverk: Ida Grepperud, seniorrådgiver og intern prosjektleder for Nansen v/RKBU nord (UiT Norges arktiske universitet), Annikken Steinbakk, personvernombud v/UiT Norges arktiske universitet) – Fotograf: Mariann Schjølberg Karlsen
MOSO 5.0 med Multi modal veilednings støtte (tekst, bilde & videoanalyse).
Fordi flere av våre studentvideoer behandles som sensitive, har det i oppstarten av prosjektet vært viktig for oss å gjøre grundige vurderinger og kartlegginger knyttet til ivaretakelse av personvern og datasikkerhet i prosjektperioden. Her har vi som fagmiljø hatt et tett og godt samarbeid med personvernombudet og IT tjenesten v/UiT. I tillegg har det vært viktig å gjøre flere interne tiltak for gode prosesser rundt ivaretakelse av personvern og sikkerhet. Blant annet er det utviklet egne brukerveiledninger for studenter og veiledere hos oss internt. Disse er tilpasset selve utdanningen. Det har også vært viktig for oss å bli godt kjent med innholdet og funksjoner i den nåværende plattformen før vi har sluppet til studenter og veiledere. Dermed kan vi også gi dem god hjelp og oppfølging underveis. Dette gir oss også anledning til å vurdere og se flere faglige og tekniske muligheter for Nansenplattformen gjennom prosjektperioden.
Siden våre studenter har sin praksis knyttet til egen arbeidsplass, har det kommet henvendelser og spørsmål fra tjenester og kommuner med ønske om å vite mer om både prosjektet generelt og ivaretakelse av studentvideoer spesielt. Ofte handler disse møtene om å etablere en felles forståelse for hvor ansvaret ligger i henhold til dataansvar og arbeidsgivers rolle. Slike møter har vi satt av mye tid til og personvernombudet ved UiT har deltatt aktivt i disse sammen med oss. Vi opplever disse møtene som lærerike og oppklarende og at tjenestene og kommuner generelt er positive til prosjektet.
Nansenprosjektet er blitt svært godt mottatt av både studenter og veiledere i «De utrolige årene foreldreveiledning». Fra og med januar 2025 har vi startet utprøving med en mindre gruppe studenter og veiledere med arbeidstilhørighet flere steder i Norge. Opplegget går over tre semester og planen er at de som starter opp i januar 2025 kan få gjennomføre hele sitt utdanningsforløp ved bruk av Moso. Dette vil gi oss nyttige erfaringer og tilbakemeldinger med tanke på den videre utviklingen av Nansenplattformen. For hvert semester vil det også komme flere studenter som starter på utdanningen og som vil få tilgang til utprøving i prosjektperioden. Vi har oppfordret til, og får fortløpende tilbakemeldinger fra studenter og veiledere, og vi vil gjennomføre systematiske evalueringer alle de tre semestrene fram til prosjektslutt.
Vi er veldig spent på fortsettelsen i prosjektet og ser frem til å kunne bidra i utviklingen av Nansenplattformen.
Ida Grepperud, seniorrådgiver og intern prosjektleder for Nansen v/Regionalt kunnskapssenter for barn og unge,nord (UiT Norges arktiske universitet)
Annikken Steinbakk, Personvernombud v/UiT Norges arktiske universitet
Intervju med Yavuz, teknisk ansvarlig i MOSO: Fremtidens praksisplattform formes med Nansen Prosjektet.
- Kan du fortelle litt om bakgrunnen for Nansen-plattformen og hvorfor MOSO valgte å utvikle den?
"Nansen-prosjektet handler om å lage en mer solid, funksjonell og kostnadseffektiv plattform for våre kunder, som er universiteter, høyskoler og praksisfeltet. Nansen-plattformen gjør det mulig for flere utdanninger å bruke samme system, tilpasset sin unike praksisstruktur" - forteller Yavuz.
2. Hva var de største tekniske utfordringene under utviklingen, og hvordan ble de løst?
Teknologisk bygger Nansen på tre eksisterende systemer – MOSO, MODO og TOPP-N – som migreres sammen i en ny arkitektur fra ett utdannings basert system til ett universitetssystem. I tillegg kommer utviklingen av helt nye funksjoner, basert på behovsanalysen i prosjektet. Den største utfordringen er å dekke et omfattende digitaliseringsbehov med begrensede ressurser. Likevel ligger vi godt an midtveis i prosjektet" - sier Yavuz.
3. Hvordan brukes tilbakemeldinger fra Nansen-prosjektet i utviklingen?
Behovsanalysen og kravspesifikasjonen legger grunnlaget for hva vi utvikler. Plattformen er rollebasert, og vi jobber derfor tett med brukerne for å forstå behovene til hver enkelt rolle. I tillegg analyserer vi arbeidsflyt og praksisstruktur for å sikre at løsningen støtter disse på en funksjonell og brukervennlig måte - sier Yavuz.
4. Hva skiller Nansen fra andre digitale praksis verktøy ?
Nansen skiller seg ut med sin prosessbaserte tilnærming. Funksjonaliteten er forankret i universitetenes praksisstrukturer og utdanningsprosess. Dette betyr at det utvikles predefinert digital støtte basert på det standardiseringsarbeidet som utføres i Nansen Prosjektet. Dette effektiviserer og forenkler implementeringen av løsningen. I tillegg håndterer plattformen blant annet avvik, påminnelser, og sikrer logging og dokumentasjon i tråd med gjeldende lovverk - forteller Yavuz.
Nansen Plattformen kommer med predefinert og standardisert støtte basert på struktur, prosesser og metoder innenfor hver enkelt utdanning.
5. Hvordan forenkler og forbedrer plattformen administrasjon av klinisk praksis?
Den automatiserer og effektiviserer mange av de administrative oppgavene. Ved integrasjon med student- og LMS-systemer reduseres behovet for manuell håndtering. Den har også innebygde rutiner for automatisk sletting og arkivering, som gir økt datasikkerhet og lavere driftskostnader. - forteller Yavuz.
6. Hvilken rolle spiller statistikk og dataanalyse i plattformen?
Dataanalyse er avgjørende for kvalitetssikring av utdanningene. Dette er en viktig funksjonalitet vi kommer til å satse mye mer på fremover, og det er flere spennende nyheter planlagt for de neste seks månedene. - sier Yavuz.
7. Kan du gi eksempler på hvordan plattformen kan tilpasses ulike institusjoner og programmer?
Plattformen er svært fleksibel. Per i dag har vi rundt 15 utdanninger i produksjon eller utprøving, og disse har ulike behov for vurdering, veiledning og praksisoppfølging. Systemet tilpasses til hver utdannings spesifikke arbeidsprosesser - forteller Yavuz
8. Hvilke videre utviklingsplaner har dere for plattformen?
Vi jobber nå med en roadmap for leveranser frem mot Q2 2026. Det vil komme både forbedringer av eksisterende funksjonalitet og helt nye moduler. Det er Nansen Prosjektet som legger føringer for hvilke funksjoner som skal pioriteres. Denne planen vil vi dele med alle deltakerne i Nansen-prosjektet så snart den er klar. - forteller Yavuz
9. Hvordan tror du Nansen-plattformen vil påvirke utdannings- og helsesektoren fremover?
Vi er takknemlige for den massive støtten fra deltakerne i prosjektet. Nansen-plattformen vil bidra til økt kvalitet, effektivitet og sikkerhet – til nytte for studenter, veiledere, lærere og praksisadministrasjonen. avslutter Yavuz.
Hva er Nansen Plattformen?
Og hva er forskjellen med MODO, MOSO og TOPP-N?
MODO, MOSO og TOPP-N ble utviklet for henholdsvis tannlege-, lærer- og sykepleierutdanningen. Nansen er en omfattende universitets-plattform som støtter alle profesjonsutdanninger med praksis på samme plattform.
Nansen Plattformen realiseres gjennom følgende steg:
- Ny og mer robust arkitektur og tjenestebasert design.
- Migrasjon av utvalgt funksjonalitet fra TOPP-N, MOSO og MODO til Nansen Plattformen
- Utvikling av helt ny funksjonalitet og moduler basert på fasen for behovsanalyse og kravspesifikasjon i Nansen prosjektet (ref. skisse).
- Utvikling av nye API for integrasjoner
- Dashboard og rapportering (KPI & LUB).
November 2023
Separate utdannings produkter:
MOSO - MODO - TOPP-N
Juni 2026
En felles Nansen Universitetsplattform
for alle utdanningers praksis
MODO gir bedre arbeidsflyt og kvalitet i klinisk praksis
- Intervju med initativtageren til MODO plattformen Mohammed Al-Haroni, Professor, Institutt for klinisk odontologi, Det helsevitenskapelige fakultet UiT Norges arktiske universitet.
"Vi er svært fornøyd med hvordan MODO har bidratt til bedre arbeidsflyt, effektivisering og kvalitetsutvikling av montering av klinisk praksis. Nå har vi en langt bedre kommunikasjon mellom eksterne og interne kliniske veiledere, noe som styrker oppfølgingen av våre studenter. Administrasjonen av pasientkasus er mer effektiv, og vi har full oversikt over studentenes kliniske progresjon – hvor mange kasus de har påbegynt og fullført, samt kvaliteten på arbeidet deres.
På kullnivå kan vi nå følge fordelingen av pasientkasus og se status underveis i utdanningsforløpet, noe som gjør det enklere å vurdere behovet for større inntak av pasienter. Vi har også fått ett bedre datagrunnlag for å kvalitetssikre utdanningen vår. I tillegg gir systemet oss bedre muligheter til å registrere og dokumentere fravær med noen klikker, samt å bruke data som grunnlag for formativ vurdering i midtsemestersamtaler og summativ vurdering ved sluttsamtaler. Alt dette bidrar til en mer strukturert og kvalitetssikret utdanning for våre studenter" - forteller Instituttleder Mohammed Al-Haroni ved institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitetet.
På kullnivå kan vi nå følge fordelingen av pasientkasus og se status underveis i utdanningsforløpet, noe som gjør det enklere å vurdere behovet for større inntak av pasienter. Vi har også fått ett bedre datagrunnlag for å kvalitetssikre utdanningen vår. I tillegg gir systemet oss bedre muligheter til å registrere og dokumentere fravær med noen klikker, samt å bruke data som grunnlag for formativ vurdering i midtsemestersamtaler og summativ vurdering ved sluttsamtaler. Alt dette bidrar til en mer strukturert og kvalitetssikret utdanning for våre studenter" - forteller Instituttleder Mohammed Al-Haroni ved institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitetet.
Styringsgruppen i Nansen Prosjektet
